GOLD BEACH, Asnelles 03.08.18

Sult sult vind sult. Ingen åpne steder.sånn INGEN. I bølgenekryr det av folk på brett, med store drager. De er så små og sårbare mot alt været.Vinden. Bølgene. De mørke skyen. Og historisk sus. I vannet ligger ligger resterav landingsramper godt synlig mellom bølgene. Gåsehud nivå 3. 

Ved en kirke. Asnelle by (?)

Har enda ikke funnet noe å spise, men det er ikke så farlig.Jeg har det fint. Akkurat nå er det sol, men horisonten er mørk ( men da varmersola mye mer gjør den ikke?) og jeg sitter øverst i en kirketrapp og skriver.

Traff akkurat en ung, gammel mann (Jo?) som kom ut av et husjeg stoppet ved. Vi snakket om bilder og studier og å reise alene. Tror jeg.Han snakket bare noen få ord engelsk. Men vi forsto hverandre ganske godtforde. 


Ved veien. i grøfta. Ved et skilt

Sjelden har jeg blitt mer oppgitt over en avsidesliggende by med historisk sus. Sjelden har jeg hatt mer lyst på McDonaldsmat. Her lixxom. HER. Etter å ha lett etter mat i evigheter. Betyr det 10 minutter å gå eller kjøre? K J Ø R E sier internett. Jævla teaser. JEG. ER. SULTEN. 


INGEN MAT. 20:09

Google lyver. Dagens lærdom. Google sa plutselig at det vartre åpne spisesteder her. Jeg kledde meg til storm og gikk ut. To av stedenevar uten tegn til liv. Det tredje var en bar. Ja, du vet, en sånn sliten, brun,landsens bar og når du åpner døra klinger en bjelle. Og åtte eldre menn ser pådeg som om du har avbrytt noe VELDIG viktig. Åtte menn kledd uten farger fratopp til tå. Og der kommer jeg med en knall rødblågrønn boblejakke og håret blåsti alle retninger. Jeg vurderer snu på terskelen men nei, dude, skjerpings. Mannenbak kasssa ( som spiller bordspill med to andre, på kassa) skjønner ingenting avengelsken min. Jeg finner fram google translate og skriver «har dere noe spiselig».Han rister på hodet. Og jeg innser at det slaget her kan jeg vanskelig vinne.Men hei, jeg har sjokolade, og noen nøtter. Og badekar. Dessuten fins det mangesom sulter her i verden. MEN JEG ER SÅ SULTEN

Frokostbordet. MAT. 4.februar 2018


Halo jeg spiser. Etter 23 timer uten ordentlig mat. Faktisk. Sola skinner inn vinduet og sjefer her sa det var vinterens hittil kaldestedag. Og så tipsa han meg om noe fine bildemuligheter. Så da tror jeg det blirut istedenfor chill.

Minnesmerke. Golden Beach

Skriver postkort hjem. Men det det er for kaldt til å skrivemer. Bye

En stein ved stranda

Er kommet til enden av strandpromenaden. En strandpromenademed bare tomme, stengte hus og en stengt bar som så ut som den egentlig varhyggelig. Fotene mine ble tatt av en bølger da jeg skulle ta et bilde. Nå erjeg gjennomvåt på beina. Går nok bra så lenge jeg går.

Stranda

Det er her det skjedde. Tenkte det. Det er så historisk susat det kiler i magen. Tenk her. Akkurat her. Kanskje var bølgene så store atman måtte hoppe fra stein til stein. At man ble våt på beina når man gikk langsstranda. Kanskje hadde de og glemt ullsokker. De timene mens de venta på attidevannet skulle snu. At været skulle snu. Kanskje det blåste så heftig som idag. At det lå sandsekker overalt. Kanskje var det sånn her været så ut. Da britene,amerikanerne, (ententene ? De allierte? ) bestemte seg for å vente til 6.juni,ikke 5. som planlagt. Og her på stranda, hva gjorde de her? Satte opp stokker? Forberedteseg på et angrep alle trodde skulle treffe et helt annet sted. Men som traffakkurat her. Tror du det var sol om kvelden den 5.? Tror du kveldssola traffsoldatene som gikk av vakt, som dovnet i en gressbakke, som spiste kveldsmat.Kanskje sin aller siste kveldsmat i kveldssola som skinte ekstra varmt. Mensvinden lagde rare lyder og bølgene bruste, og det var varmt nok til å vrenge avseg uniformsjakka litt. Tro om Harald var her. Han ble jo tatt til fange. (Detmå jeg huske å spørre om) Kanskje han og satt her og spiste kveldsmat. I solasom kanskje varmet. Kanskje spiste han varm suppe, som varma i halsen. Kanskjesatt han her med tre kompiser somhan hadde kjent et år nå. Og kanskje to av dealdri spise kveldsmat igjen. Eller kaskje ikke. Det kunne vært i går. Strandaer her fortsatt. Bølgene. Stokkene i vannet Den sterke vinden. Sola. Som ikkevarmer noe særlig. Evig med grønne gressbakker. Tenk her satt de. Tusenvis avunge guttter. Som ventet på noe. For nesten 74 år siden. 


Hjelp. Hva er dette stedet? Hvem gjemte seg bak dissesteinene her? Hvorfor vokser det så mange blomster her. Hva skjedde akkurather. Hvem satt i ly for vinden bak en gressbakke akkurat her og skrev brev hjemtil noen som ventet. Hvem postet brevet to dager senere, den 7. juli, i enutbombet del av Caen, 20 kilometer borte. Eller vent, Caen var vel i fultbomberegn da. Lyden av en traktor får meg til å skvette. Det kunne vært en tanksuten at jeg hadde blitt mer overaska. Hvorfor fascinerer det her meg så veldig ?Hvorfor har jeg ikke merket at jeg blør på hånda fordi ettellerannet. Hvorforer det her så spennende at det kiler i magen. Hvorfor skriver jeg fordeom fingrenenærmer seg neglsprettstadiet. Hvorfor sitter jeg her , helt alene, i vinden baken gressbakke helt aleine. Og vil bare gå videre. Se mer. Oppleve mer. Menklokka er mye. Og jeg aner ikke hvor langt jeg har gått.

Bussen går om en halvtime. Shjiet. Bussen. Må gå nå. 

Asnelle Centre busstopp. 13:30

Et kvarter for tidlig til bussen. Den skal ihvertfall ikkefå kjøre fra meg denne gangen. Tror jeg skal strikke meg en lue. Ørene eriskalde. 

Using Format