Onsdag forrige uke reiste vi på fjellet. Det var første feltuke, og jeg hadde brukt mandag og tirsdag til å komme langt nok på startinga til at ferie kjentes greit nok innafor

Svarte på meldinger fra folk som ville med på prosjektet på telefonen i bilen mot hytta. Mens sola skinte og verden suste forbi. 

Det var akkurat plass til oss i bilen med et sete i bagasjerommet. Der satt jeg etter at knærne til Lillebror ikke fikk plass allerede på første rasteplassen. Mamma og Pappa satt forrest. I midten satt Lillesøster, Lillebror og Sam. Og bak satt jeg. Med best utsikt. Bakover.

Det gikk i pølser og øl. Neida. Det gjorde ikke det. Det gikk i meget gode skiturer. Jeg var litt sliten i formen og orka ikke ta med kamera. Når vi kom til hytta var det bålpanne og gode pølser og en øl i solveggen. Ganske fint igrunn. 

Vi sydde egne lommebøker fra et kuskinn om kveldene. Det tok lang tid, men kjentes godt; å fikle, tre i fete tråder i tynne nåler, sy sammen, pusse. 

På lørdagen ble Mamma 57 år. Eller 35, vi er ofte litt i tvil om det der. Vi skålte i noe sterkt som brant i halsen. Gikk en litt kortere skitur og spiste pølser i solveggen til lunsj. 

Og månen så litt ut som en stor pacman.  Og så spiste vi en meget god tapas til middag. Men bildene av den får dere ikke se desverre. Kanskje neste gang. 

Og dagen etter var ferien over. Men aller først en skitur til. Og enda litt tid i sola i hytteveggen. Og rundvasking. 

Og stapp full bil.

Vi dro innom den lokola stavkirken på tur ned til nærmeste bygd, Bagn. 

I bilen lyttet vi til Raymonds pressekonferanse, og mens vi rullet mot hovedstade ble hovedstaden nok en gang stengt et hakk lenger ned; ingen besøk hos hverandre, alle butikker stengt, unntatt matbutikker og apoteker og slikt. 

Mot Oslo sammen med alle de andre som og tenkte at køen sikkert er kortere litt utover dagen. 

De neste dagene kommer ganske snart. 

God natta