Søndag morgen Seljeveien

Søndag var det Fastelavens. Om morgenen satt jeg på kjøkkenet hos Mamma og Pappa og klippet opp biter i silkepapir for å fylle på bjørkekvistene med farger. Tror det har noe med fruktbarhet å gjøre. Men er ikke 100% på det feltet. 

Det var bare Pappa og meg hjemme. Vi gikk en tur. Langs havet, ved bølgene, opp alle bakkene, til toppen av Varden. Over slalombakken og hjem igjen over isen. I slalombakken sto heisen. De som orka gikk opp bakken. De som ikke orka satt i solveggen ved varmehuset. Omtrent. Da vi gikk over isen knaste det i den. Det føltes litt mektig. Men ganske trygt. 

Til venstre er fastelavensriset som jeg hadde laget, ute i sola og lufter seg. Til høyre er Strandpromenaden på Flaskebekk, i oversvømmet, nedfrosset utgave. Det er ganske ekstremt. Må være et rør som har gått lekk et sted, for vannet har bare flommet over veien og ned til stranden, fra hagen over. Men hvordan i alle dager har den frosset slik, midt i fallet? Det skjønner jeg meg ikke på. Men jeg syns det er ganske veldig fascinerende likevel. Pappa og jeg gikk på stranden for å se på det fra en bra vinkel. Se all den der helt frosne isen. 

Da vi kom hjem fra turen dukket det flere Familiemedlemmer opp fra her og der, og vi spiste fastelavensboller og Pappa testet balaclavaen min, og fjollet litt rundt i den. Men egentlig så han ganske kul ut syns jeg. Litt som en ridder:)

Mandag og dag 21 og workshopstarten

Og så startet til slutt workshoppen til prosjektet vårt. Sammen med elever fra Bangladesh og Nepal går vi i gang med forberedelsene til det ORDENTLIGE prosjektet vårt (nå må jeg fortelle mer om det snart).

En av de asiatiske elevene har gått fra rommet sitt, og igjen henger bare et bilde av noen på veggen der. Jeg likte det litt. 

Tilbake til workshoppen. Denne uka skal vi (logisk nok?!?) velge et HELT annet prosjekt enn det vi jobber med, og jobbe med det denne uken. Dermed måtte hodet snus opp ned og baklengs og i mente og lete etter enda et prosjekt. Jeg var helt i idetørkeverden og skrev ned tusen halvtomme ideer. Og så ringte Ellen meg og så ble vi enige om noe som bare, bang, kjentes ut som en god plan med en gang. Takk for slike Telefonsamtaler . 

Denne uken er prosjektet mitt å ta portretter av mennesker som er rundt meg, og miljøet de er i. Jeg skal bruke stativ og rydde opp i bildene. Jeg skal bruke god tid, mer tid enn jeg pleier, gjøre meg selv ukomfortabel. For det er det jeg trenger. Jeg trenger stole på at det er greit at jeg bruker tiden til folk. Jeg skal se hva som skjer når jeg gjør nettopp det. 

Jeg begynte med å fotografere de som var hjemme i Seljeveien. Lillebror, Mamma og Pappa. 

I dag tirsdag dag 22

I dag var en hektisk dag. Meget hektisk. Begynte den klokken 08 på Ullevål sykehus. egentlig bare for en rutinekontroll, men og for å spille inn noen scener til en film. Ettersom det egentlige filmteamet ikke slapp inn var jeg selv både regisør, kameramann og hovedrolle. Det var litt hektisk og slitsomt, og ganske artig. 

Rakk litt lunsj i kafeen der min Lillebror jobber før jeg suste hjem til Kollektivet. Tok et bilde av Ella, før vi begge gikk til trikken og til hver vår jobb. Og så var plutselig sola gått ned, og det begynte å bli seint. Og nå er det enda seinere og jeg skal legge meg. 

God natta:)

Snakkes !