Dag 5 (og litt 4. og 3.)

Soundtrack til skrivingen: The Beatles - Greatest hits

(Here comes the sun)

Det har vært en skikkelig fin dag i dag. Sol, passe kaldt, passe mye fine mennesker, mange smil. 

Tur i Frognerparken med Annika, sammen med alle de andre som gikk tur. Kaffe på underlag i en iskald trapp og vi som fulgte elva til vi kom ut ett helt annet sted enn vi trodde. Fint lys og mange fine dyre rare hus med mye historie i.

null fokus er det lov det? Tester

Liv Ellen er tilbake i kohorten etter et par dager i sin egen studentleilighet, og vi har hatt en hattefest. 

I kollektivet vårt har vi felleskalender, hvor alle (Ella, Elias, Hanna og meg) har hver sin plass å skrive planene sine. Før Hanna reiste nordover (fordi covidrestriksjoner) hadde hun skrevet på min lørdag at det var hattefest. Da vi leste det bestemte oss for at hattesfest var akkurat det vi trengte, og så pynta vi oss litt, fant frem våre peneste (?) hatter og lagde nachos. Meget vellykket, meget godt skrevet i kalenderen. (Please mr postman). 

Dag 4 /fredag (beklager om dette er forvirrende. )  (yesterdag (på ordentlig, den begynte akkurat nå faktisk). 

Fredag er pizzadag og jeg vaska både kjøkkenet og stua (for hadde glemt vaskelistejobben min forrige uke opsi), og så lagde vi, Ella og meg,  pizza på ordentlig fra bunnen og det er fredag det. Men så glemte jeg at det var fredag og hadde kjøpt lørdagsgodt i butikken. Men kom på det igjen, så spiste bare litt og sparte Tyrkisk Peber-kjærligheten til i dag.. Startet sent med en fin god film som het Trial of the Chicago 7. Verdt en titt. Vil muligens anbefale å starte litt før 23, men den var god nok til å holde oss oppe til tross for sen start. Igrunn.

(I feel fine)

Før pizza og rett før solen gikk ned gikk jeg en tur i Frognerparken. Tittet på alle statuene som koser og klemmer og er nær hverandre og tenkte litt på at vi ikke er så nære hverandre så mye akkurat nå. Og at det er rart hvordan noe som er veldig savnbart er alle de små berøringene, strykene, klemmene, komme-borti-hverandrene. (det tenkte jeg nå, ikke da…

Enda tidligere, en liten (ganske lang) stund etter at solen hadde stått opp, sto jeg og opp. Uvanlig utvilt. Jeg følte meg faktisk som meg selv med en gang. Og tok et ( meget bakoverlent) bilde med en gang.  Og så sa Ella at jeg så fin ut da jeg kom inn i stua. Og da ble jeg glad. Og dagen før hadde Karen sagt jeg hadde glansfult hår (tilogmed over zoom), og plutselig våknet jeg opp og følte meg fin. Det er fint å si fine ting til folk iblandt. Smart ting. 

Dag 3. (Hey Jude)

Det var onsdag og det var full timeplan. Det var møte 0930 og et annet møte 1030 og så fotografering klokka 12 i Universitetsgata og så møte 13:00 og deadline for bildene inn 14:00. Det var litt deilig med slik hektisk dag egentlig. Fikk plutselig gjort masse. 

Her fotograferer jeg Sverre Malling ( fin fyr, flink kunstner) i Antikvariatet i Universitetsgata, og så kommer det en dame forbi som titter på bildet i vinduet og sier, litt sånn halveis til oss, siden vi står der; “veldig fint bilde det”, og peker. Og Sverre smiler kledelig blygt og sier “TUSEN takk”, og damen bare måper og stotrer og sier “har DU laget det, er du Sverre Malling, ojojoj du er så flink” og så ler og smiler vi litt alle sammen og det er bare mega hyggelig. 

Og inne på Norlis Antikvariat får vi servert kaffe i rare kopper og mannen som jobber der står bak og holder bildet oppe under hele fotograferingen. Og på vei ut finner jeg boken i pensum som ikke lot seg bestille fra noe som helst sted, der i vinduet. Og nå har jeg kjøpt den. 

(Let it be. Å fine fine sangen)

Nå er klokken blitt sent og jeg sier god natta!

Skal forsøke meg på litt mindre forvirrende poster i loggen fremover