Det har vært en HEKTISK uke. Noe å gjøre 24/7 og knapt et minutt fri. Vi har hatt workshop med prosjektet vi skal jobbe med denne våren. Sammen med studenter fra Nepal og Bangladesh og fotograf Ian Teh. Vi har valgt oss et lite prosjekt, som kanskje kan være en oppvarming til det store prosjektet vi skal jobbe med fremover. For min del ble det portretter. Portretter i miljø. 

Hver dag har vi møttes 09:00 (norsk tid, noe helt annet i Asia), på zoom, snakket sammen, gått gjennom bilder, diskutert. Og så blitt sendt ut for å fotografere mer. 

På det mest hektiske fotograferte jeg 22 mennesker på torsdag. Jeg suste rundt i Oslo, snakket med fremmede og fotograferte fotograferte og fotograferte. Det var utrolig givende, utrolig slitsomt og utrolig lærerikt ( unødvendig mye bruk av ordet utrolige her? usikker). Jeg fotograferte bildene på stativ, øvde på å få folk til å slappe av og på å slappe av selv. Jeg brukte tiden aktivt; forsøkte holde den jeg fotograferte forann kamera en GOD del lenger enn jeg egentlig er komfortabel med. Det var ekstremt ubehagelig og fylt med mestringsfølelse på en og samme gang. Jeg satte oppe og redigerte bilder til 0130 før jeg stupte i seng. Det kjentes litt mye der og da, men neste morgen kom jeg meg opp og det fint det å vite at jeg faktisk hadde greid utfordringen “ta bilde av minst 10 mennesker i dag Amanda” på strak arm. 

Jeg har slitt litt med fokusen de siste dagene. Og da er det jo interresant å se at den alltid fungerer når jeg fotograferer folk jeg er komfortable med; folk jeg kjenner godt. Kanskje trenger jeg bare å bruke mer tid generelt. Det er så lett å stresse over at kanskje bildene ikke er i fokus og så stresse så mye at du glemmer sjekke at fokusen fungerer og så bare sjalbalabaisuser. Det ordner seg tror jeg igrunn. Absolutt. 

Og de dagene jeg har masse jobb er det faktisk litt fint med samboere som har besøk og at jeg bare kan sitte og lytte og være litt med i en samtale, samtidig som jeg redigerer bilder. Uten å forstyrre for mye. Og spesielt fint når alle 3 som er på besøk velvillig lar seg portrettere.  (ser nå at dette bildet er litt skjeivt, men det skal nok gå bra det og). 

Etter endt skoledag på Fredag dro jeg til min Storebror og hadde litt hyggetid med mine nevøer og nieser . De er mega fine og passe små og man trenger ikke tenke så mye når man fotograferer dem. Og minstejenta syns lyder fra kamera er fantastisk fascinerende. Det liker jeg skikkelig godt igrunn. 

Nå må jeg skyndte meg til båten, for nå venter en miniliten vinterferie på hyttetur med Familien. 

Ha en fin uke 

Snakkes